Det er nok en stekende dag i Hyderabad. Om faa minutter reiser vi til flyplassen for aa reise til Ahmedabad med Indian Airlines. Det var vanskelig aa faa tak i billetter, men i siste liten hjalp en liten porsjon flaks og "my new friend" til. I gaar kveld skulle jeg nemlig til en Mabood Electronics, et sony service center for aa faa tak i lader til kameraet mitt siden jeg glemte den hjemme. Det laa ca. 0.5 kilometer unna hotellet. Vi spurte rickshawfoereren om han kjente til Mabood electronics. Jajaja sa han og etter litt pruting dro vi avgaarde. Halvannen time senere hadde vi kjoert den halve kilometeren etter aa ha saumfart hele saa aa si alle smaagater og smug i rushtrafikken i Nampali (omraadet vi bor i). Det var der sjefen i elektronikkbutikken ringte og inviterte sin venn som var tidligere sjefsingenioer i Indian Airlines, mens vi drakk kaffe og ventet paa laderen som skulle komme fra andre siden av byen. Etter aa ha hoert hvor vanskelig det var aa komme dit, sa han at sjaafoeren hans skulle kjoere oss hjem.
Dette gir et lite bildet av to ekstremer vi moeter her i India. Veldig usikre og uforutsigbare tjenester paa den ene siden, og i litt finere omraader og butikker blir vi behandlet som konger, bevertet av minimum seks menn om gangen osv. Det kan kanskje ha noe med vaar norske oekonomi aa gjoere.
Til slutt var ihvertfall laderen i boks og vi dro ut for aa ha en fin siste kveld sammen med de andre gruppene foer vi drar hver for oss. Naa venter Ahmedabad, Bhavnagar, Alang og Gujerat. Der blir vi t.o.m. advart av Indere om at det er altfor varmt... Det er urovekkende, men demper ikke spenningen over at vi endelig skal sette igang med det feltarbeidet vaart.
V/ Simon
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
Hei Simon & co! Lykke til i Alang!
Kjekt å lesa om dykkar opplevingar! Tenkjer mykje på dykk og gleder meg til å hoyre meir. De må ta bilete med dykkar eige kamera kvar gong de sjolve er ein atraksjon, for eg vil sjå bilete når de er tilbake. Hoho!
Post a Comment