En halv dag i Ahmedabad har gjort det klart og tydelig hvor fantastisk det indiske folket er. En kommentar paa denne bloggen tar opp at vi har godt av aa oppleve aa vaere en minoritet for en gangs skyld. Ved middagsbordet i dag maatte vi stille oss spoersmaalet om vi, selvom vi jo er en minoritet, opplever noe som kan sammenlignes med Norge.
Naar vi gaar ute paa gata vekker vi mye oppmerksomhet. Folk er nyssgjerrige, kommer bort og snakker, lurer paa hvor vi er fra, og hvis vi ser litt bortkomne ut, eller ser ut som om vi lurer paa noe er det oeyeblikkelig minst 5 indere som gjerne vil hjelpe saa godt de kan. Det kan nok ikke sammelignes med aa vaere minoritet i Norge, hvor du raskt blir moett med mistenkeligjoering, en kald skulder og t.o.m. skjellsord fra folk som har alle ressurser tilgjengelig.
I natt bodde vi paa taketasjen paa et lite hotell ved moskeen i Ahmedabad. Hotellet hadde en frokost-service som bestod av Ramesh fra Rajestan. Han bor paa taket, hvor han har utendoers kjoekken over aapent baal. Her koker han the og kaffe, lager omelett og annen mat som han selger til gjestene. Han er 18 aar, og har antageligvis kommet til Ahmedabad for aa finne jobb. Vi satt paa taket med han utover kvelden og saa paa bildeboeker fra Norge, et land han mente lignet veldig paa Rajestan. Han brukte noen timer paa aa gi oss en lyninnfoering i Gujerati, det lokale spraaket. Han ble veldig glad og poserte i vei naar jeg ville ta noen bilder av han. Jeg skal proeve aa laste opp noen her naar jeg faar muligheten. Denne gutten er ihvertfall et godt bilde paa folk her. Han har ingenting, og lever av et uformelt og nesten parasittisk yrke paa hotelltaket. Han tjener antagelgvis akkurat til livets opphold. Likevel vil han gjerne bruke timer paa aa laere oss spraaket sitt og laere mer om oss. Uten aa soeke aa utnytte oss rike menn fra nord.
Vi kom til U-landet India for aa finne ut hvordan de kan bli mer utviklet. Jo lenger vi er her, jo tydeligere blir det at Norge har mye aa laere av denne eldgamle kulturen. Kanskje spessielt naar det gjelder integrering. Et tema vi nok kommer til aa skriver mer om etterhvert.
v/ Simon
Naar vi gaar ute paa gata vekker vi mye oppmerksomhet. Folk er nyssgjerrige, kommer bort og snakker, lurer paa hvor vi er fra, og hvis vi ser litt bortkomne ut, eller ser ut som om vi lurer paa noe er det oeyeblikkelig minst 5 indere som gjerne vil hjelpe saa godt de kan. Det kan nok ikke sammelignes med aa vaere minoritet i Norge, hvor du raskt blir moett med mistenkeligjoering, en kald skulder og t.o.m. skjellsord fra folk som har alle ressurser tilgjengelig.
I natt bodde vi paa taketasjen paa et lite hotell ved moskeen i Ahmedabad. Hotellet hadde en frokost-service som bestod av Ramesh fra Rajestan. Han bor paa taket, hvor han har utendoers kjoekken over aapent baal. Her koker han the og kaffe, lager omelett og annen mat som han selger til gjestene. Han er 18 aar, og har antageligvis kommet til Ahmedabad for aa finne jobb. Vi satt paa taket med han utover kvelden og saa paa bildeboeker fra Norge, et land han mente lignet veldig paa Rajestan. Han brukte noen timer paa aa gi oss en lyninnfoering i Gujerati, det lokale spraaket. Han ble veldig glad og poserte i vei naar jeg ville ta noen bilder av han. Jeg skal proeve aa laste opp noen her naar jeg faar muligheten. Denne gutten er ihvertfall et godt bilde paa folk her. Han har ingenting, og lever av et uformelt og nesten parasittisk yrke paa hotelltaket. Han tjener antagelgvis akkurat til livets opphold. Likevel vil han gjerne bruke timer paa aa laere oss spraaket sitt og laere mer om oss. Uten aa soeke aa utnytte oss rike menn fra nord.
Vi kom til U-landet India for aa finne ut hvordan de kan bli mer utviklet. Jo lenger vi er her, jo tydeligere blir det at Norge har mye aa laere av denne eldgamle kulturen. Kanskje spessielt naar det gjelder integrering. Et tema vi nok kommer til aa skriver mer om etterhvert.
v/ Simon
2 comments:
Hei Simonou, send kort og brev til meg! Også vil jeg gjerne ha fine stoffer og smykker. Jeg og Kaninen savner deg!
De har fryktelig mange fine Sarier her nede. Og det er samme er damene som baerer dem. Saa jeg speider etter en fin en til deg hver dag ;)
Post a Comment