Denne jenta var ei av de som giftet seg paa bryllupet hvor vi ble tvangsforet med sukkerballer. Hun var overbevist om at Simon var en jente, noe som moret vertene vaare noe fryktelig. Naa har jeg laert aa si Chokro Cho, som betyr "Jeg er en gutt".
Denne gubben er den eneste lavkasten i landsbyen. Han bor i et hus som ikke er stort mer enn et skur og livnaerer seg av maten han faar naar han spiller trommer paa bryllup og andre festlige anledninger. Det er mange harde skjebner i dette landet.
De korrupte forskerstudentene har latt seg kjoepe for noen "cold drinks" og koser seg med pepsi og "thumbs up" i hovedhuset til plot nr. 120. med god utsikt til skipene sm hugges. I denne rapporten blir nok ikke mye kritikk ;)
SS Blue Lady, tidligere SS Norway, ligger rett bak aakeren. Denne horisonten tok det litt tid aa bli vant til.
Skolen i Sosiya. Noen av klassene hadde skole paa et jordgulv ute. De litt eldre klassene hadde skole innendoers. Uansett standarden paa skolen var det i det minste flittige elever. Som takk for oppholdet donerte vi en slant til skolen da vi dro.
Christian intervjuer en bonde som bor tett opp til skipsopphuggingsfeltet. Tross forurensningen hadde han veldig god papaya. Bak til hoeyre staar kona hans. Indiske kvinner, ihvertfall i tradisjonelle familier, holder seg stort sett i kulissene.
Et morgenbilde fra der vi bor. Det er grytidlig morgen og disen letter rundt skipene. Opphuggerne er for lengst i sving. Foer hugget de paa skift 24 timer i doegnet. Naa er det bare 12 timers arbeidsdag. Uansett vaer, og selv naar skipene blir loeftet opp av hoeyvannet. Det er ikke rart det fort kan skje ulykker.v/ Simon
