Gjensyn med HiO, minner fra Sosiya

Idag var det første dagen tilbake på HiO.
Fremover skal vi fokusere på rapportskriving, så da passer det godt å se litt tilbake på livet vårt i Sosiya, og menneskene vi møtte i denne lille landsbyen.


Sheival(t.v.) og Lars(t.h.) sammen med en lokal bonde og en av landsbyhøvdingens medhjelpere.

Variert forhold til kamera
-noen skjuler seg bak andres smil.

Nysgjerrighet langs veien

Kameraglede


Noen var mer dristige enn andre
-lillebror er ikke redd



v/bendik

Destinasjon (...)

Mye av en students liv handler om fremgang og mål.
Hva skal du, og hvor skal du?
På reisen vår møtte vi mange forskjellige folk, med ulik bakgrunn, ulike mål og ulike forutsetninger.

- Er målet, eller veien til målet det viktigste?
Vi burde spurt denne krabaten:



v/bendik

Lørdag morgen.

Vinden smyger seg rundt hushjørnene, og solen har allerede startet å gripe fatt i luften.
Bakken er kald. Snart vil den være varmere. Men ikke myk.
Det er stille. Det er tomt.
Men det er ikke kaldt. Det er en varme her som ikke kjennes andre steder. Det er varmen fra det kjente. Stedet du har vokst opp. De du har vokst opp med. Familie og venner.

Stillheten og tomheten er ikke vond. Den bare ligger der i kroppen. Den er forårsaket av en forandring. Det er en forandring som har ført meg fra det kjente, til det tidligere ukjente, og tilbake til det kjente igjen.

Den 15. mars kom vi hjem igjen til Norge.
Vi har ikke vært borte lenge, men vi har opplevd mye. Blant oss ved rullebåndet stod stressede mennesker. De skulle rekke å komme hjem. Bagasjen brukte lang tid. Det var seks flighter på et rullebånd. Folk bannet.
Til å ha så mye fritid er vi nordmenn et nokså stresset folk.
I india er det få mennesker som bygger et rom i livet sitt til fritid. Et rom de kaller Fritid. Fritid bor i sammen rom som Arbeid, Venner og Familie. Og de ser ut til å ha det veldig godt sammen. De vet når de skal opptre, og ofte opptrer de sammen. De trenger ikke forlate rommet for å kunne utrykke seg.
Indere kan være stressede de også. Selvfølgelig. Men det virker ikke som en langvarig "sykdom". Stresset, eller uroen, utspiller seg raskt. Og så forsvinner den.

Denne bloggen vil ikke opphøre med det første.
Vi, eller ihvertfall jeg, trenger bare litt tid til å fordøye inntrykk. Opplevelser og tanker.
Vi entrer nå en femukers skriveperiode, hvor produktet vil være en rapport, basert på egne observarsjoner, funn, intervjuer og pensum.
Iløpet av denne perioden kan det tenkes vi legger ut en post eller to, hvor vi skriver om opplevelser fra India.
For min egen del akter jeg å legge ut bilder. De fleste som kjenner meg vet at jeg er glad i å ta bilder. Desverre har jeg ikke fått postet noen iløpet av reisen ettersom at jeg ikke hadde noe å behandle filene med. Vel hjemme har jeg startet å formatere og redigere bildene fra turen.
Og jeg kommer til å legge ut et par. Antakeligvis akkompagnert av en setning eller to.

Vi har fortalt lite om våre opplevelser i Goa og Varanasi, noe vi kommer til å gjøre senere.
Imens velger jeg å vise dere litt fra livet vårt i India.
Fra landet vi alle vil tilbake til.

Liv i Ahmedabad

Christian - Kveldssjekk

Lars - Speil

Simon - Notater

Sosiya - Løpende interesse for fremmede


v/Bendik

Bildeserie

Etter aa ha sittet med hodet ut av vinduet paa bussen hele veien fra Sosiya til Diu ble Christian bare vaerende saann. Selv to uker senere sitter sveisen like hardt.

Intet er mer forfriskende enn en fersk kokkosnoett paa stranden. Her foelger et lite innblikk i livet vaart paa Diu. Strand...

...strand...

...og atter strand.

Fra sandstrand til oerkensand. Slik red de 4 turbankledde beduinene i 3 dager. Som ved et mirakel kom plutselig Kingfisher-mannen paa besoek med oel den siste kvelden i sanddynene. Iskald pils tross lang kameltransport.

I Jaipur var det Holi festival. Det gaar stort sett ut paa at alle, voksne som barn loeper rundt med poser med farger og smoerer hverandre inn i trynet mens de roper Happy Holi.

Og haer har vi samlet et tverrsnitt av befolkningen i Jaipur for aa vise dere resultatet etter en to timers Holi.

Gjengen som gikk Holi sammen. To franske jenter som bodde paa samme hotell som oss slang seg paa, siden de hadde blitt anbefalt aa ikke gaa ut alene denne dagen. Selv med 4 barske gutter til aa paase paa, ble det til tider ubehagelig for dem. Veldig mange fulle indere kjoerte bare rundt i byen paa jakt etter noen kvinnelige turister. Naar de foerst saa noen stormet de bort, begynte med det vanlige fargeritualet og proevde saa aa klaa saa mye de kunne foer de ble jaget vekk. Det var kanskje den eneste demperen den dagen.

Paa veien var vi innom asias eneste loeverervat. Vi dro paa safari klokka 5 om morgenen men saa dessverre ingen loever. Derimot saa vi masse aper...

.. og noen dorske sumpkrokkodiller.

v/ Simon

9 dager igjen...

Tecno. Trance. Hippier.
Og hellige, nakne menn.

Nei, vi er ikke paa en av Goas mange party-strender. Vi er 2200km lenger nord, i det som skal vaere hinduismens mest hellige sted.

Vi er i Varanasi. Stedet hvor doende hinduer kommer for aa faa Moksha, frelse, ved aa la sin aske renne ut i elven Ganges. Her kommer ogsaa mennesker for aa kurere lidelser. Lokale bader og vasker toeyet sitt. De drikker av, og de lar sitt avfall kastes i Ganges.
Ganga Ma, Mor Ganges, er renere enn det reneste. Til tross for et bakterieinnhold som er 3000 ganger saa hoeyt som i et anbefalt badevann.

Men stedet er hellig. Ingen tvil om det. Til tross for at det har skjedd en viss modernisering her i byen, selv langs elvens bredder, er det en ro over byen.
Vi er bosatt ca. 500m unna en av Varanasi's stoerste kremasjonsplasser. Her brenner baalene fra morgen til kveld, og lik baeres forbi hotellet noksaa ofte.
Vi har vaert her i et par dager naa, og vi holder hovedsaklig til i gamlebyen. Her er det forbud mot biler og autorickshaw'er, noe som gjoer stedet veldig rolig.
Idag har vi sett Sarnath, som er blant Buddhismens 4 helligste steder. Det ligger ca. 15km utenfor varanasi. En enorm stupa, paa 36 meters hoeyde og 24 meter i diameter, preget plassen.
Imorgen tidlig reiser vi ut med en av de mange smaabaatene som ligger langs elven. Det aa se Varanasi fra Ganges skal visst vaere utrolig flott. Og det aa drive rolig nedover langs elven, mens solen sakte lyser opp dette hellige stedet maa jo vaere magisk. Saa det gaar vi for!

Det er en god stund siden vi sist blogget, og det er bare aa beklage. Vi har virkelig vaert paa farten. Beveget oss fra Ahmedabad i Gujarat, til Jaisalmer, Jodhpur og Jaipur i Rajasthan. Der har vi blant annet vaert paa tredagers kamelsafari, sett fort Mehrangar og den blaa byen i Jodhpur, vaert paa elefantfestival og feiret Holli i Jaipur. Sistnevnte var helt sinnsykt. Paa soendag var byen fylt av farger. En festival som forsaavidt feires over hele india. Hvis jeg ikke har misforstaatt helt handler feiringen om at alle blir "like", der de smoeres inn i alle slags farger. Men jeg kan ta feil. Poenget var ihvertfall at i Jaipur benyttet indere denne feiringen til aa drikke seg skikkelig drita. Utstyrt med smaa fargeposer og en god dose promille ble de noksaa slitsomme utover formiddagen. Heldigvis har indere et litt annet festmoenster enn oss nordmenn, noe som foerte til at gatene var relativt rolige paa ettermiddagen. Det aa ta del i denne feiringen var en utrolig opplevelse. Vi var bokstavelig talt baade gule, roede og blaa etter et par timer i gatene, og noksaa slitne. Noen av oss har fremdeles litt maling i oeregangene tror jeg...

Paa onsdag reiser vi soerover. Skikkelig langt soerover. Varanasi-Mumbai-Goa. 2200km.
Der blir det tre dager i straahytte. Sand mellom taerne og salt i oerene.

Vi har ennaa to dager igjen i varanasi. Og dette er virkelig et sted som burde besoekes. Det yrende livet, blandet med en rar form for ro, gjoer dette til et interessant sted. Selgere er heller ikke saa paatrengende i gamlebyen, med mindre du virkelig ber om det.

En mer detaljert oppdatering kommer senere. Forhaapentligvis med bilder.



9 dager igjen. Tiden flyr virkelig...


v/bendik